Når jeg søker opp definisjon på internett får jeg forskjellige betydninger.
” En definisjon sier at morsmålet er det første språket eller talemålet en person lærer, eller et språk en person lærer i veldig ung alder.” Kilder av den definisjonen, deles både fra wikipedia, regjeringen.no og thefreedictionary.com.
Mitt første språk jeg lærte var norsk, både av foreldre og barnehagetantene, men hvis noen spør meg hva mitt morsmål er vet jeg de ikke mener norsk. De mener mitt mors mål, altså tigrinja.
Jeg vokste opp med språket tigrinja som morsmål, tigrinja blir brukt i det øst afrikanske landet Eritrea. Tigrinja er språket som mest blir brukt mellom foreldrene mine hjemme og få ganger mellom søsknene. Foreldrene mine prater 50% Norsk og 50% Tigrinja til oss (meg og mine to brødre)det tror jeg er mest fordi vi har større forståelse av norsk og de av tigrinja. Vi svarer som regel på norsk tilbake og sjeldent på tigrinja.
Det har vært interessant, spennende og til tider irriterende å vokse opp med to språk. Det å kunne utforske og sammenligne språkene har og er fremdeles spennende. Det er dessverre ikke bare fryd og gammen det finnes også negative sider. Det å kunne holde tunga rett i munn, har ikke alltid vært like lett. Blandet en god del ord og utrykk i tidlig alder, har jeg fått høre av foreldre. Den skriftlige delen i språket tigrinja har og er fremdeles håpløs, foreldrene mine har prøvd ufattelige mange ganger å lære oss alfabetet uten å lykkes. Eritreisk skole har jeg gått på i nesten to år (hver lørdag). Min storebror fikk med seg mye mer enn meg, og er bedre på den skriftlige delen. Jeg er flinkere når det gjelder den muntlige biten, jeg har mer flyt i språket. Lillebror kan ikke skrive, lese eller prate tigrinja og viser heller ingen interesse i språket. Til syvende sist er jeg takknemlig for å få den muligheten i å kunne et ekstra språk, det er bare positivt. Jeg mener språk binder mennesker sammen, det er viktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar