Jeg oppfatter Halim som en ganske innesluttet person, han nekter å se andres synpunkter. Han er en lett påvirkelig gutt, samtidig som han viser at han vil holde fast på sine røtter. Dalanda oppfatter jeg som en trangsynt og manipulerende gammel dame som utnytter enhver sjanse til å påvirke Halim, ikke nødvendigvis positivt. Halim tror at ved å integrere seg i det svenske samfunnet vil han gi slipp på sin egen kultur. Faren spiller også en viktig faktor i Halims liv, farens tankegang er ganske forskjellig fra sønnens. Faren mener nemlig at det å integrere seg i et samfunn man lever i høres ganske rimelig ut. Ikke kan man nå langt med det arabiske språket i Sverige, men når man kan det svenske språket har man ingen grenser for hvor langt man kan gå, dette mener faren, noe som ikke begeistrer Halim. Jeg oppfatter at Halim føler han blir presset fra mange kanter som ønsker at han skal glemme sin egen kultur og erstatte den med den svenske. Han føler presset både fra faren sin hjemme og spesielt på skolen etter at de annonserte at de vil legge ned morsmål opplæringen. I boken følger vi hans kamp for å finne balansen mellom de to kulturene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar